Er man en dyreelsker, så er man en dyreelsker. Det gjennomsyrer gjerne hvert eneste aspekt av livet til mennesker som er oppriktig oppslukt av dyr, både i fritid, arbeid og sosiale sammenhenger.
Man snakker ofte om hestejenter, katte- eller hundemennesker, akvarie-fantaster og reptil-entusiaster, eller andre klengenavn som passer for spesifikk type dyr. Man har også de som rett og slett bare elsker alle dyr, uavhengig av hva slags dyr det er.
Stopper tid og rom
Er man en person som brenner for dyrs ve og vel, så er man en person som nok et titalls ganger har kommet hjem med bortkomne eller skadde dyr. Da spiller det ingen rolle om det er fugl, fisk eller noe der imellom; er det skadd eller ensomt, så skal det reddes!
Disse dyreelskerne har gjerne allerede en samling egne dyr fra før, og periodevis andre dyr i tillegg er et kjærkomment tilskudd. Dyrene til disse menneskene går ofte også særdeles godt sammen, på tvers av naturens regler for rovdyr og bytte.
Til hverdags og fest
Folk som lever for dyra sine, sier heller ikke fra seg en mulighet til å kunne kle seg som et. Når tiden er inne for å ikle familien sine halloween kostymer sier ikke en dyreelsker fra seg muligheten til å kle seg som sitt favorittdyr. Og man skal ikke se bort ifra at det titt som tett kan dukke opp invitasjoner til temafester, med temaer som «gårdsdyr», «livet i skogen», «kattefest» eller lignende.
Noen føler seg også så nært knyttet dyrene at de har et «furry-alter ego». Da er man del av en subkultur (Furry) hvor man identifiserer seg et dyr og menneskeliggjør dette i en personlighet. Furries har egne samlinger og konferanse, hvor deltakerne kommer kledd som sin furry-personlighet, og man utveksler erfaringer og vennskap, i tillegg til å ha en fantastisk sosial opplevelse.
Engasjert på heltid
Dyreelskeren bruker gjerne hele sin ledige tid på dyr. De fleste dyreforeninger består av disse engasjerte menneskene, som ånder og lever for dyrene. Ofte er de med på å bygge og drive lokaler hvor man ivaretar hittede eller omplasserte dyr. Dyrene får da all den behandling de trenger, mat og tak over hodet, i tillegg til enorme mengder omsorg og kjærlighet, inntil de finner nye hjem.
Det er ikke sjeldent at man finner dyreelskere i yrker rettet mot dyr heller. Selv om det er på et mer profesjonelt plan, så ser man at hos veterinærer og i dyrebutikker jobber det gjerne folk som ånder og lever for dyrene. I mange tilfeller drar disse hjem fra jobb og rett til en frivillig organisasjon for dyr, for å tilbringe fritiden sin der. Er man dyreelsker, så er man dyreelsker, og da skal de vanskelig stoppes fra å tilbringe tid med dyr.