Mange tenker på naturvern og bevaring av artsmangfold som noe som bare angår andre land. Men problemstillingene er høyst aktuelle også i Norge. Flere norske arter er truet, til dels sterkt truet. Det gjelder både planter, insekter, fugler, amfibier og pattedyr. Noen pattedyr er så truet at de har fått hjelp til å klare seg. Det gjelder for eksempel fjellreven, som får hjelp av avlsprogrammer og foringsstasjoner i fjellet. Fjellrevbestanden er i ferd med å ta seg opp, takket være denne innsatsen.
Blant store dyr som er truet i Norge, er bjørn og ulv de mest kjente. De norske ulvene og bjørnene tilhører en internasjonal stamme, slik at de står litt sterkere enn enkelte arter. Selv om bjørnebestanden er liten i Norge, er den stor i Sverige og Finland, og bjørnen er dermed ikke truet på internasjonal basis. Det samme gjelder for ulven. Isbjørnen møter stadig flere problemer på grunn av klimaendringene, og selv om bestanden er forholdsvis stor nå, kan den synke raskt dersom drivisen reduseres.
De fleste truede dyr i Norge er små, og kanskje det er derfor de blir ansett som uviktige av mange. Alle vil gjerne redde en søt fjellrev fra utryddelse, men verre er det når det er snakk om et insekt eller amfibier. Mange av disse dyrene er truet på grunn av utbygging av veier og boligområder, og i stedet for å bry seg om insektenes skjebne, blir folk sinte fordi “den teite sommerfuglen” har valgt å bo der de vil bygge huset sitt. Men det er lettere for folk å finne et nytt hjem enn det er for stedegne arter.
Amfibier møter også utfordringer på grunn av veier som skjærer gjennom leveområdene deres. Dette fører til at dyrene må krysse veien på vei til og fra dammene der de legger eggene sine. Noen steder har dette blitt løst ved å lage amfibieakvedukter, men fortsatt dør mange amfibier på grunn av menneskelig aktivitet.
Mer enn 2400 norske arter er truet. Derfor er bevaring av artsmangfoldet i aller høyeste grad noe som angår Norge og nordmenn. Det finnes truede arter både på land og i vann, fra Kristiansand til Svalbard.